HALLOOO

Siden sist har det egentlig skjedd så mye nytt. Skolen er det samme hver dag, og jeg må innrømme man blir litt lei av samme timeplan hver dag. Det blir til slutt et slags mønster med hvem man går med til neste time, hvem man sitter med i lunsjen og hva man gjør i timene. Men bortsett fra det liker jeg meg på skolen, selvom jeg av og til savner å sitte å se på Maja spille mario når vi gjør spansk, sminke meg på badet før lunsj med Andrea, løpe til coop i engelsken og å betale 30 kroner for en ekkel baguett i kantina. 

Må fortelle noe morsomt vi har på skolen. Det er sånn ting denne uka i kantina som heter "Find a Friend". Det går ut på at man har tar sånn spørreskjema og krysser av sånn 40 spørsmål om utseende og personlighet og sånt. Så betaler man 2 dollar for å få vite hvem man matcher med som venn i forhold til det skjemaet man fylte ut. I år finner man bare en venn av samme kjønn da. Siden ifjor var det gutt og jente match, men en kirke demonstrerte og sa det var upassende at skolen vår satt opp folk til å date så da er det bare vennematch i år. Hahha. 

Ellers så er det basket som tar det meste av tiden min. Føler nesten det er det eneste jeg gjør om dagen, og får så vidt tid til å henge med venner i helgene. Men det er veldig gøy og så klart sosialt, og jeg blir bedre og bedre! Laget vårt er kjempe morsomt og ikke minst BRA. Satser veldig på å komme til State i år, og stor sannsynlighet for å vi kommer dit selvom det har vært noen nedturer de to siste kampene hvor vi har tapt med 2 poeng bare. 

Fikk nye basketklær i dag!! :)

Nå har jeg vært her halve tiden og det kommer til å gå kjempe fort til jeg skal hjem igjen. Jeg blir litt forvirret av alt det her, fordi seks måneder føles så lenge, men samtidig er det veldig kort. Det kommer til å bli så utrolig rart å forlate alt om et halvt år. Jeg har et nytt liv her, når det kommer til familie, skole, sport og venner. Det at mennesker jeg har møtt i løpet av bare seks måneder skulle ha så stor innflytelse på meg og bety så mye hadde jeg aldri trodd da jeg satt på flyet hit. Jeg har lært så utrolig mye om meg selv og om andre her, og jeg gruer meg allerede til å måtte dra herfra og gi slipp på det livet jeg har skapt her. Selv om jeg helt klart kommer tilbake vil det aldri bli det samme som hvordan ting har vært og kommer til å være dette året. 

Men samtidig som jeg gruer meg til å dra herfra gleder jeg meg også sinnsykt til å komme hjem igjen. Uten å ha dratt bort dette året ville jeg aldri åpnet øynene og lært meg å sette så stor pris på hvor bra livet mitt faktisk er i like stor grad. Jeg har verdens beste familie og verdens beste venner som jeg kanskje litt for ofte har tatt for gitt. Det å tenke på at jeg har så mange fantastiske personer som alltid er der for meg hjemme har vært den største trøsten hvis jeg har hatt en dårlig dag her.